myotape:

nose breathing
safe & simple

Designed by
patrick mckeown

Read More

Is Nasal breathing
your first line of
defense against
coronavirus?
Read More

Follow Us

Medisinering er meget viktig for å kontrollere astma. Nedenstående informasjon når det gjelder medisinering er basert på vanlige spørsmål jeg har fått fra bekymrete brukere. Mitt første poeng er at du ikke under noen omstendighet må endre eller redusere den medisineringen du har fått forskrevet uten først å kontakte en praktiserende lege.

 

Medikamentene kan deles i to hovedgrupper: lindrende medisiner (dilaterer/utvider bronkiene) og forebyggende (steroider).

 

Lindrende medisinering

 

Lindrende medisiner er videre delt inn i korttids- og langtidsvirkende, og fås i grå, grønne eller blå inhalatorer. Korttidsvirkende lindrende inhalatorer skal bare brukes ved anfall og virkningen varer i 3 – 4 timer. De vanligst forskrevne korttidsvirkende lindrende medisinene (anfallsmedisiner) – som inneholder stoffene Albuterol eller Salbutamol – er Ventolin og Proventil.

 

Langtidsvirkende inhalatorer som Serevent, Spiriva, Oxis og Foradil skal tas til faste tider og virker i rundt 10 timer.

 

Forebyggende medisinering

 

Forebyggende medisiner er overveiende steroid-baserte og skal tas hele tiden i henhold til legens instrukser. Forebyggende medisiner fås i røde,

 

brune eller oransje inhalatorer. De meste brukte medikamentene er Flixotide, Azmacort, Becotide, Pulmicort, Qvar, Flovent, Asmanez og Aerobid.

 

Kombinert medisinering

Kombinasjonsinhalatorer inneholder to forskjellige typer astmamedisin. Som eksempel kan nevnes inhalatoren Advair som inneholder det forebyggende medikamentet Flixotide og det langtidsvirkende lindrende medikamentet Serevent. En annen populær kombinasjonsinhalator er Symbicort, som inneholder det forebyggende medikamentet Pulmicort og det langtidsvirkende lindrende medikamentet Formoterol.

 

Medisinering som er innrettet mot spesielle celler

Det har kommet nyere medikamenter som forebygger oppsvulming og betennelse i luftveiene. Disse kalles Leukotriene antagonister, og de gis i form av tygge- eller svelgetabletter, eller som granulat, og er rettet mot spesielle celler i luftveiene, der betennelse kan oppstå. Disse brukes ikke som anfallsmedisin. Eksempler er Singulair, Accolate og Zyflo. NB! Legen din vet hvilke medikamenter som er godkjent i Norge – og for hvilke aldersgrupper.

 

Instruks om å oppsøke fastlege for å vurdere medisineringen.

Opp gjennom årene har jeg sett tusenvis av astmatikere redusere eller direkte fjerne sitt behov for medisinering så lenge de følger veiledningene i denne boka. Men forskrevet medisinering må bare endres i samråd med lege.

 

Før du oppsøker fastlegen for å vurdere astma-medisineringen din, må du ha oppnådd følgende:

 

1)      Kontrollpausen din (KP) må være mer enn 20 sekunder gjennom 4 uker.

 

2)      Du har ikke hatt behov for korttidsvirkende lindrende medisin (anfallsmedisin) på 4 uker.

 

3)      Du har ikke hatt astmasymptomer på 4 uker.

 

Astmamedisineringen må aldri kuttes helt ut med en gang. Det er svært farlig. Derimot bør medisineringen endres gradvis i forhold til pasientens tilstand.

 

Astmamedisin øker KP, og derfor vil KP gå ned hver gang medisineringen reduseres. Når vi tar dette i betraktning, vil det være nødvendig å ha en KP på minst 20 sekunder før det gjøres endringer i medisineringen. Et lite eksempel for å illustrere: Hvis du har en KP på 13 sekunder, og du bestemmer deg for å redusere medisineringen, vil KP synke til under 10 sekunder, med en meget ustabil astma som resultat.

 

Det vil også være nødvendig å øke KP til 20 sekunder for du går fra ett stadium til neste. (Tre stadier beskrives nedenfor). Det er kun ved å fokusere på din kroniske hyperventilering du kan klare å redusere behovet for forebyggende medisin.

 

Stadiene beskrevet nedenfor henger sammen med hva slags medisin du bruker. Hvis du eksempelvis bare bruker forebyggende medisin, kan du begynne på Stadium 3. Bruker du derimot Singulair og Advair eller lignende, må du begynne på Stadium 1. Hvis du bruker orale steroider (ved f eks inhalator), skal du ikke bruke de nevnte stadiene. Da skal du i stedet oppsøke din fastlege og foreta en undersøkelse etter at du har oppnådd en KP på 20 sekunder i minst 4 uker.

 

 

STADIUM 1

Når du ikke lenger har astmasymptomer, og ikke lenger trenger lindrende medisin, og din KP i tillegg er mer enn 20 sekunder i 4 uker sammenhengende, da ber du legen din:

 

  • redusere eller kutte ut tilleggsmedisin som Slophylin, Accolate, Singulair, Zyflo, eller tilsvarende.

 

STADIUM 2

Før du går til stadium 2, skal du vente til astmasymptomene er borte, til du ikke behøver lindrende medisiner, og til din KP er mer enn 20 sekunder i 4 uker sammenhengende. Da kan du be legen din:

 

  • skifte fra langtidsvirkende lindrende medisiner som Serevent (eller tilsvarende) til Ventolin eller Bricanyl (eller tilsvarende).
  • skifte fra kombinasjons-inhalatorer med både forebyggende og langtidsvirkende lindrende medisin til en separat forebygger og korttidsvirkende (anfalls-) medisin.

 

Med en KP på over 20 sekunder i 4 uker i strekk og uten astmasymptomer, vil du ha mye mindre behov for lindrende medisin. Men kombinasjons-inhalatorer som Advair (Seretide) og Symbicort inneholder en meget kraftig lindrende medisin. Fordi den er kombinert, kan du ikke endre medisineringen etter dine behov, og kan lett ende opp med å ta medisin du ikke behøver. Derfor anbefales det at du ber legen erstatte kombinasjons-inhalatoren

 

med en separat forebyggende medisin og en korttidsvirkende lindrende medisin. Et par eksempler (sjekk alltid med legen om medikamentene er godkjent og forskrives i Norge):

 

            Erstatt Advair eller Seretide med Flixotide og Ventolin.

            Erstatt Symbicort med Pulmicort og Ventolin.

 

STADIUM 3

Nå skal din medisinbruk bestå av forebyggende og korttidsvirkende lindrende medisiner. Før du beveger deg til Stadium 3, skal du vente til du er uten astmasymptomer, ikke lenger trenger lindrende medisiner, og din KP er over 20 sekunder i 4 uker sammenhengende. Da kan du be legen din redusere din forebyggende medisin til det du trenger.

 

Retningslinjene for å redusere forebyggende medisin er at doseringen aldri bør reduseres med mer enn en fjerdedel om gangen. Hver gang doseringen din blir redusert – selv om det bare er minimalt – skal du vente til din KP er tilbake til 20 sekunder i 4 uker sammenhengende, og du ikke lenger har bruk for lindrende medisin, før du besøker legen igjen og får ytterligere redusert doseringen.

 

Et eksempel på hvordan man kan redusere doseringen fra 1 000 mcg for dagen til 0 kan se slik ut:

            1 000 – 800 – 600 – 500 – 400 – 300 – 200 – 100 – 0

 

Hver gang det foretas en nedbygging av doseringen, skal du redusere pustevolumet ditt og vente til din KP har økt til 20 sekunder i 4 uker sammenhengende.

 

Du vil bli i stand til å være uten forebyggende medisin på permanent basis når din KP har nådd 40 sekunder i 6 måneder sammenhengende. De alvorligste symptomene vil være borte når KP er 20 sekunder, men en ”trigger” (allergen eller annen utløser) kan framskaffe symptomer.

 

Du skal imidlertid alltid sørge for å ha korttidsvirkende (anfalls-) medisin med deg.

 

Når skal man øke mengden inhalerte steroider?

Selv om det er bra å endre medisineringen i samråd med legen etter hvert som tilstanden blir bedre, er det enda viktigere å sørge for å ha tilstrekkelig mengde steroider når din KP er lav eller når du får kroniske pustevansker.

Hvis din KP er mindre enn 10 sekunder og/eller du må ta mer enn 3 drag Ventolin på en dag, så er det et tegn på at du kan ha for lite steroider.

 

En annen indikasjon på steroidmangel er hvis du har en hvilepuls på 100 eller mer i en 24-rtimersperiode. I slike tilfeller er det tilrådelig å oppsøke lege for å se nærmere på din steroid-medisinering.

 

Hvis det forholder seg slik, vil det også være vanskelig å korrigere pustingen og øke KP, fordi trangen til å puste vil være for stor. Igjen er rådet å oppsøke legen for å vurdere medisineringen.

 

Astmamedisiner – vet vi nok?

 

Etter som årene har gått, har det dukket opp mange spørsmål omkring astmamedisinering. En astma-inhalator som het Fenoterol, som ble svært mye

 

forskrevet i 1970-årene, forårsaket tusenvis av dødsfall på grunn av astma i New Zealand og andre land. 1-3 ”The Wellington Asthma Research Group” med Richard Beasley, Carl Burgess, Julian Crane og Neil Pearce var de første til å oppdage denne skremmende sammenhengen. Men før oppdagelsen deres var blitt akseptert, ble funnene deres gjort til gjenstand for massiv kritikk og motstand fra produsenten av Fenoterol – Boehringer Ingelheim – og noe mer overraskende fra en ”Asthma Task Force” (innsatsgruppe) bestående av ti professorer i medisin ved Wellington School of Medicine og tre åndedrettsspesialister.

 

Boehringer gikk langt i å organisere råflotte internasjonale konferanser med håndplukkede ”astmaeksperter” for å forsvare medisinen, og store pakker ble levert til nesten alle leger, farmasøyter og helsejournalister i New Zealand. Pakkene inneholdt tabeller og annen informasjon ”som de hevdet demonstrerte manglende sammenheng mellom salget av Fenoterol og astmadødsfall”. 1

 

Til sist aksjonerte New Zealands helsedepartement ved ”å redusere tilgangen kraftig, og dermed tillate at et ”forebyggings-eksperiment” skulle gjøres. Disse reguleringstiltakene, som fjernet Fenoterol effektivt fra markedet i New Zealand, ble satt i sammenheng med et plutselig og merkbart fall i astmadødsfall i New Zealand”. 3

 

En artikkel av professor i medisin Evan J. Begg, og publisert i the New Zealand Medical Journal, konkluderte slik: ”Til syvende og sist var dette

 

 

en seier for Neil Pearce og hans kolleger, og for alle astmatikere som reddet livet. Det var et tap for New Zealands Asthma Task Force og for Boehringer Ingelheim, som begge oppførte seg klanderverdig. Selv om det var fornuftig av dem å stille spørsmål ved et nytt funn, spesielt hvis det syntes uventet og overraskende, er det ikke akseptabelt å bruke makt og penger aggressivt for å undertrykke data som har livstruende implikasjoner”. 2

 

Noen ord om dagens astmamedisiner:

 

Astma har eksistert i rundt fem tusen år. ”Likevel anså ledende fagfolk dødsfall fra astma som sjeldne i det 19. og 20. århundret fram til 1920”. 4

 

I dag har vi fått et helt annet bilde: astma har økt mangedobbelt gjennom de siste 30 årene, og tar livet av tusenvis av barn og voksne hvert år.

 

I USA beregnet man antallet døde av astma til 3 816 i 2004 og 3 857 i 2005. 5 I Storbritannia døde

1 300 mennesker i 2005. 6 Man regner med at 180 000 mennesker dør av astma i hele verden hvert år. 7

 

Peker ikke dette mot at noe er galt med den nåværende behandlingen? År for år burde astmatilfellene og antallet dødsfall avta. Men til tross for alle milliardene dollar som investeres i forskning på astma, er det det motsatte som skjer. Dette er ikke noe godt resultat for astmafagfolk rundt i verden, og det er i alle fall ingen suksess-historie.

 

 

Jeg har ikke noe mot medisin, men som en som har lidd av astma i mesteparten av mitt liv, kjenner jeg meg ganske sviktet av det medisinske miljøet. Selv om jeg oppsøkte mange leger som barn, fikk jeg aldri lære å puste gjennom nesen, eller vist enkle øvelser for å ta tak i overpustingen min. Hvis jeg ikke hadde snublet over denne metoden i en alder av 25 år, vet ingen hvordan min astma hadde vært i dag. Medisinering spiller selvsagt en viktig rolle, men det gjør også arbeidet med å korrigere kronisk hyperventilering!

 

Dessuten er det et faktum at et stort antall av dagens medisiner bør bekymre oss spesielt, men få legfolk synes å være klar over dette. For eksempel har medikamenter som Advair (Seretide), Symbocort, Serevent og Singulair alle fått streng helseadvarsel fra US Food and Drug Administration (USAs kontrollorgan for mat og medisiner).

 

Selv med de grundigste vitenskapelige medisintester er resultatene noe begrenset på grunn av tidsrammen og hvilke undersøkelsesgrupper som er involvert. For å tilfredsstille aksjeeierne må medisinprodusentene få produktene sine ut på markedet hurtigst mulig. Spørsmålet man må stille seg, er hvorvidt korte testperioder med relativt lite antall personer kan gjenspeile og forutsi de resultatene som vil framgå når millioner mennesker har brukt disse samme produktene i mange år?

 

Nedenfor har jeg samlet en del uttalelser fra astmaeksperter og FDA (Food and Drug Administration) som uttrykker bekymring for dagens medisiner. Alle linker til forskningen nedenfor finner du på www.buteykoclinic.com.

(NB! Oversetters anmerkning: En del av nedennevnte medisiner er ikke godkjente av norske helsemyndigheter (Statens Legemiddelverk), og er heller ikke for salg i Norge. Snakk med legen).

 

 

Angående Advair (finnes også under navnet Seretide)

 

”Hvis vi hadde fått denne medisinen bort fra markedet, kunne vi ha forhindret 4 000 dødsfall per år”, påstår Shelly Salpeter, klinisk professor i medisin ved Stanford Universitet, som sier at både Advair og Serevent burde vært tilbakekalt. 8 Kilde: Forbes News Magazine.

 

Angående Serevent:

 

”Langtidsbehandling med inhalert B2-agonist kan henge sammen med dårligere kontroll med astmaen, muligens på grunn av økt toleranse”. 9 Kilde: Chest Medical Journal.

 

Angående Salmeterol: (ingrediens i Serevent, Advair og Seretide)

 

”Langtidsvirkende Beta2-adrenergiske agonister (LABA), som for eksempel Salmeterol, en av de aktive ingrediensene i Advair Diskus, kan øke risikoen for astma-relaterte dødsfall. Derfor bør leger som behandler astma bare forskrive Advair Diskus til pasienter som ikke får tilstrekkelig kontroll på astmaen med andre astma-kontrollerende medisiner (for eksempel liten til medium dosering inhalert kortikosteroid), eller som er så alvorlig syke at det klart berettiger å sette i gang behandling med 2 vedlikeholdende terapier…..” 10 Kilde: US Food and Drug Administration (FDA) mars 2006.

 

 

Angående Symbicort:

”Hos pasienter med astma kan LABA-medisiner som Formoterol (en av ingrediensene i Symbicort) øke risikoen for å dø av astma-problemer. I en stor astmastudie døde flere pasienter som brukte en annen LABA-medisin sammenlignet med pasienter som ikke brukte den LABA2-medisinen. Snakk med profesjonelt helsepersonell om risikoen og fordelene med å behandle astma med Symbicort”. 11

Kilde US Food and Drug Administration (FDA) oktober 2007.

 

Angående Singulair:

 

”FDA informerte helsefagfolk og pasienter om sin undersøkelse om den mulige sammenhengen mellom bruken av Singulair og atferd/humørsvingninger, suisidalitet (selvmordstanker og suisidal atferd) og selvmord. Fordi analysen er såpass innviklet, går FDA ut fra at det vil ta inntil 9 måneder å få ferdig den pågående evalueringen. Så snart rapporten er ferdig, vil FDA offentliggjøre konklusjonene og anbefalingene for publikum”. 12

 

Kilde: US Food and Drug Administration (FDA mars 2008).

0
    0
    Your Cart
    Your cart is emptyReturn to Shop